Sleivspark

Et Tettey-aktig sleivspark på en lørdag ettermiddag kanskje? Men mot hvem? Lett å treffe er det heller ikke. Det synes ikke Alex heller. Siden han sleiver, mener jeg. Men det er lov å gjøre et forsøk. På å treffe, altså. Da kan man jo slumpe til å bli storscorer også.

Hva med de som holder med de 11 i svart og hvitt på Lerkendal i kveld og som piper på gamle helter som spiller på motstanderlaget? Det er så teit at jeg sier ikke mer om det. En varm applaus. Det er det ekte supportere gir bort i hjemkomstgave.

Hva med de som mener at skolen skal stå for oppdragelsen av barna deres i stedet for å lære dem dobbeltkonsonant og den store plutiflikasjonstabellen? De burde kanskje ikke tatt på seg foreldreoppdraget i det hele tatt.

Det er så lett å sleive når man klemmer til. Jeg tar det rolig og kontrollert i stedet jeg.

Jeg vil heller skrive noe pent om kjæreste og datter i stedet. Min lille kjernefamilie som betyr alt. Som jeg gleder meg til en deilig sommer sammen med Mari og Bente. Kun 5 arbeidsdager igjen nå. Da skal jeg klemme til uten sleivspark.